Yoga-forvirra?

(Hentet fra min gamle blogg: Skrevet 18. sept. 2010)


I løpet av de siste seks månedene har jeg (mer eller mindre) aktivt bedrevet yoga. Jeg har til min store fortvilelse ikke noe yogasenter (som fører en bestemt yogastil) i nærheten. Jeg har isteden lest en god del, googlet, prøvd yoga dvd-er og meldt meg inn i et yoganettsamfunn hvor jeg for en liten sum i måneden har full tilgang til alle nettsidens yogavideoer. Etter hvert har jeg utformet min egen personlige yogapraksis hjemme. "Oppdagelsen av yoga" har for meg vært som å motta en gave fra en gammel fortid.
 

Jeg har tilgang til et uendelig hav av informasjon om Yoga. Dette er et enormt felt, og jeg oppdager like mange forklaringer, filosofier, retninger, artikler og bøker om emnet som jeg oppdager kviser i trynet mitt hver dag! Jeg blir rett og slett svimmel!

Er det bare jeg som er Yoga-forvirra?
 

Jeg tror at jeg har skjønt litt. Men jeg veit at jo mer jeg leser, desto mer innser jeg hvor lite jeg har skjønt. (Hvis det gav noen mening?)

Derfor har jeg en "date" med dataen denne søndagen. Vi to har sammen fått litt mer oversikt over yoga. Jeg har prøvd å organisere informasjonen på en lettfattelig måte slik at ikke bare jeg, men også andre forvirrede sjeler der ute kanskje kan ta seg et lettelsens sukk, og føle seg litt mindre svimle.
 

Dette er hva jeg rakk i dag, men jeg har en fornemmelse av at jeg i nærmeste fremtid kommer til å legge ut mer utfyllende informasjon. Så, "stay tuned"!
 

Ordet Yoga refererer til en tradisjonell fysisk og mental disiplin, opprinnelig fra India. Ordet er avledet fra sanskrit "yuj", som betyr "å kontrollere", "å spenne for" eller "å forene". Ordet yoga oversettes med forbinne, samle, forene, enhet, forbindelse, sirkel, muligheter, hjelpemiddel. Det er også mulig at ordet yoga er avledet av " yujir samadhau" som betyr ettertanke eller absorbering.
 

Misforståelse?

Selv om mange i dag tror at yoga handler om forbindelsen mellom kropp og sinn (eller kropp, sjel og sinn) så er den tradisjonelle indiske forståelsen at yoga handler om forbindelsen mellom individuell bevissthet (Juvatman) og universell bevissthet (Paramatman). Derfor refererer yoga til en tilstand av bevissthet og en metode for å oppnå målet om en helhetlig tilstand av enhet med det guddommelige.
 

Historikk
Yoga har sine røtter langt tilbake til arkaisk sjamanisme og etter hvert ble yoga en av flere retninger innen åndelige tradisjoner knyttet til hinduistisk tenkning og praksis.

Ca 3000 år f.Kr. i India ble yogisk tenkning nedskrevet i Vedaskriftene (hinduismens "gamle testamente"). Men yoga fremstår først som en selvstendig åndelig tradisjon under navnet yoga ca. 500 år f.Kr.
 

Etter denne perioden ca 200 år e.Kr. finner klassisk yoga sin endelige form i Patanjalis Yoga sutra (en skriftsamling), hvor essensen av yogafilosofi og praksis presenteres i 195 aforismer eller korte setninger. Dette er et banebrytende verk som fortsatt er kjernen av yoga og regnes blant yogaens viktigste kildeskrifter. De praktiske instruksjonene og beskrivelsen av selvutvikling har en universell karakter som gjør at mange andre åndelige tradisjoner også utenfor yoga vender seg til Yoga sutraene.

Yogaens historie og litteratur går på tvers av mange tradisjoner innenfor hinduismen. Andre tradisjoner som Buddhisme og Jainismen er sterkt påvirket av yoga. Det er også mange retninger innenfor yoga, og som det indiske samfunnet forøvrig er sammensetningen variert, motsetningsfull og fargerik.
 

Yoga filosofi
Det guddommelige - Atman, er i alle skapninger, og hver skapning har potensialet til å forene seg med den universelle bevissthet. Det er ikke noe skille mellom kilden og det skapte, men alt er kilden (det guddommelige) i ulike manifestasjoner.
 

Det er et grunnleggende paradoks at mennesket opplever seg selv som et individ atskilt fra verden (og Gud), men samtidig er en del av alt. Vår tids økende tilfeller av depresjon og grunnleggende ulykkelighet vitner om ego-bevissthet. Dette er en illusjon og kan forklares som en form for mental kortslutning eller eksistensielt selvmord. Ved hjelp av yoga er målet å overkomme denne illusjonen, og oppheve egoet og det individuelle sinnet, og nå til den universelle bevissthet.
 

Namaste

En yogaklasse innledes og avsluttes som oftest med å føre håndflatene mot hverandre foran hjertechakraet mens man lett bukker og sier "Namaste". Denne gesten representerer troen om at det finnes et guddommelig lys i hver og en av oss som har plass i hjertechakraet eller sjelen. Uttrykket og bevegelsen handler om å anerkjenne min sjel ved å gjenkjenne sjelen i deg.

Om vi plukker det fra hverandre betyr

"nama" bukke/bøye

"as" betyr meg

"te" betyr deg

Derfor betyr Namaste bokstavelig talt "Bøye meg deg" eller "Jeg bøyer meg for deg".

Noen Amerikanske yogainstruktører velger å si oversettelsen istedenfor dette (for mange) ukjente uttrykket. Da sier de "The light in me bows to the light in you" eller "I bow to the devine light that shines in each and everyone of us". På norsk: "Lyset i meg bøyer seg for lyset i deg" eller "Jeg bøyer meg for det gudommelige lyset som skinner i hver og en av oss".

Romslighet

Heldigvis rommer yoga mange retninger, teknikker og metoder for å oppnå ballanse og enhet med egen og universell bevissthet. Her er eksempelvis et knippe ulike yogaretninger (som jeg vil forklare nærmere om ved en seinere anledning): Ashtanga, Power Yoga, Jivamukti, Bikram, Sivananda, Kundalini og Hatha, bare for å nevne noen...
 

Ashtanga er den yogaretningen som Power Yoga er basert på og som er mest vanlig her I vesten, ettersom den er svært fysisk krevende og derfor fungerer som en treningsform i vestlig kroppsfiksert kultur. Hvilket leder meg naturlig videre til andre svært essensielle elementer innen Yoga;
 

Yoga: ett mål - fire veier
 

Raja - veien av fysisk og mental kontroll

Karma - veien av handling

Bhakti - veien av hengivenhet

Jnana - veien av kunnskap og visdom
 

Den yogaen vi kjenner mest til I vesten er Raja som inneholder blant annet selve den fysiske praksisen, men de fire veiene skal jeg utdype ytterligere ved en seinere anledning.
 

Den åttedelte vei:
 

1. Yamas - ikkevold, sannhet, ikke-stjele, måtehold/kyskhet, ikke-grådighet.

2. Niyamas - disiplin: renhet, tilfredshet, askese, studier, hengivenhet til en høyere ånd/sjel

3. Asanas - yogastillinger

4. Pranayama - pusteteknikker

5. Pratyahara - observasjon/avidentifisering av sansene

6. Dharana - uanstrengt konsentrasjon

7. Dhyana - meditasjon

8. Samadhi - tilstand av overbevissthet. Den dypeste og høyeste tilstand av bevissthet

hvor kropp og sinn har blitt overskredet og man er i ett med selvet og Gud.

Phuh!

Ja, nå er i alle fall jeg litt mindre svimmel og frustrert. Og om noen føler seg fornærmet fordi de har funnet eller fører en nettside som faktisk er veldig oversiktelig og uforvirrende, så beklager jeg ydmykt. Og jeg tar gjerne imot tips om nyttige og informative nettsider. Uansett var det lærerikt å organisere informasjonen for min egen del.
 

NB! Men la det ikke være noen tvil; jeg blogger ikke for dere der ute. Jeg blogger først og fremst for meg selv, og om noen som helst finner det jeg skriver interessant, så er det bare en bonus for meg. Og jeg blir svært takknemlig hvis noen i det hele tatt gidder å lese.
 

i lys og fred,

Tine

Kilder:

http://www.yogasenteret.no/Artikler/artikkel.php?article_id=147

http://en.wikipedia.org/wiki/Yoga#Yoga_practices_in_other_traditions

http://www.sivananda.org/index.html

http://www.yogajournal.com/basics/822