torsdag 27. juni 2013

Invitasjon fra naturen

Her på Østlandet bader vi i naturens rensende dusj. De aller fleste kaller det "dårlig" vær. Vi er så vant med å kategorisere tilværelsen som godt eller vondt, bra eller dårlig. Men hvorfor anser vi regnvær som dårlig egentlig?... Kanskje fordi det hindrer enkelte av oss i å tilbringe tid ute. Vi vil aller helst ha sol og varme slik at vi kan være ute og gjøre noe, gå tur, ta en øl på brygga med godt selskap osv... Vi vil være "der det skjer" og liker at det skjer noe, helst hele tiden! Hvorfor? Fordi da slipper vi å kjenne etter i oss selv og konfrontere vårt indre. Da kan vi glemme våre undertrykte tanker og følelser.

Dette regnværet kan være en invitasjon fra naturen til å nettopp tilbringe tid inne. Ikke innendørs nødvendigvis, men inne i oss selv; hjemme i kroppen vår.

Solskinn vekker vår utadvendte side (som vi i PUSTyoga kaller Ha-energi) mens regnskyll vekker vår innadvendte side (Tha-energi). Vårt samfunn har en tendens til å kreve vår Ha-energi for at vi skal "lykkes". Vi forventes å være utadvendte, effektive, analyserende, fornuftige, tankestyrt, tilgjengelige, stolte, aktive osv. Vi blir indirekte fortalt at vi kun har verdi gjennom å GJØRE. Så dette er vi godt vant med. Utfordringen med å leve i et slikt samfunn er at det blir lite rom for den andre energien, Tha. Mange av oss har et ubevisst savn etter Tha, som innebærer å kjenne ro, trygghet, ydmykhet, tålmodighet, forståelse, tillit, intuisjon, aksept og hvile. Vi lengter etter å bare VÆRE. Hvis kun den ene av disse to energien stimuleres, vil vi komme i ubalanse. Det er denne ubalansen som skaper sykdom. Vi trenger å balansere begge disse energimessige motpolene i oss for å være friske og sunne mennesker både fysisk og psykisk. Ettersom samfunnet ikke tilrettelegger for den innadvendte Tha-energien, hvem skal da skape rom for den?

Svaret er innlysende. Det er vårt eget ansvar å søke balanse i vårt eget liv. Men det krever av oss at vi er bevisste på hvilken energi vi nærer, hvilket bål vi legger ved på, hvilken plante vi vanner, hvilken ulv vi forer.

Regnet kan være en gylden mulighet, en påminnelse og invitasjon fra Moder Jord om å omfavne vårt indre for gjenopprette kontakten med Tha-energien. Vi er også verdifulle om vi bare ER, uten å gjøre. Det har enorm verdi å bare VÆRE. Vi har et indre fristed som vi alltid kan vende tilbake til, og nøkkelen inn dit er PUSTEN. Når du betrakter din egen PUST, da ER du i øyeblikket.

Ha en nydelig regnværsdag!

I lys og fred,
Tine

fredag 14. juni 2013

Storheten

     Privat bilde

Jeg svever over jorda. Har fullt overblikk over verden nedenfor.

Hvor er jeg? Sted blir diffust og uvesentlig. Jeg svever over verden. HER bare ER jeg.

Hvor mye klokka er? likegyldig. Jeg er bortenfor tid. Jeg ER NÅ.

Slik beskriver bibelen verdens skapelse.
"Guds ånd svevde over overflaten".

Slik beskrives det i Budhismen "Lotus sitting on the water beyond time and space."

Vi tillegger det guddommelige å være allstedsnærværende. Vi er så opptatt av at Gud er det ute, at vi ikke kan være Gud. Javel, men så er vi født i Guds bilde. Vi er skapt av denne kraften, så da er vi vel lik Gud? En refleksjon av det gudommelige.

Om vi bare våger å tro på vår egen guddommelighet vil livet på denne jorda bli større, dypere, mer intenst sanselig og meningsfullt. Vi er ikke bare mennesker. Vi er så mye mye mer. Den guddommelige kraften vi består av er allstedsnærværende,  ja så da bærer vi det potensialet også.

Jeg svever over jorda. Perspektivet blir utvidet her oppe. Intensjonen med hele eksistensen åpenbarer seg. Alle hus, biler, veier, jorder og trær er så små. Vi ser så små ut, men vi er bare så små som vi tillater oss selv å være.
 


Storheten ligger i deg, for du bærer hele universet i din sjel. 
Believe it.

I lys, Tine




tirsdag 4. juni 2013

Hvor skal du og hvordan kommer du dit?


Ditt liv er en reise. Men hvilken holdning har du til den reisen? Hva er ditt fokus?
Prestasjon? Nytelse? Rikdom? Bekreftelse? 
 

Hvis du kjenner at livet til tider kan føles meningsløst - hvis du opplever sykdom eller smerter - hvis du har alt du trenger men likevel føler at det mangler noe - hvis du opplever hverdagen stressende - hvis du altfor ofte føler deg sliten - hvis du stadig kjemper imot tiden, jager etter neste mål, neste punkt på timeplanen, lengter etter neste ferie, neste mulighet til å kose deg - hvis du kjenner deg igjen i noe av dette- da kan jeg fortelle deg at du lever ut ifra et fokus som er utovervendt, ovenfra og ned.

Når du våger å vende fokus innover, lytte til din kropp og åpne opp for din indre stemme, vil livet ditt litt etter litt endre seg. Hvis du begynner å se verden og livet fra et indre perspektiv, vil ditt syn på verden og livet endres.  Da blir livet annerledes. Bedre! Da tar du dine første skritt på din virkelige vei. Veien med stor V. Og hvor går veien? Hvor skal du?

Hjem igjen! 
...til den du er!

Kanskje du mener at du vet hvem du er, at du er er menneske som har en personlighet som er slik eller sånn. Hm..vel, når du begynner å vende oppmerksomheten innover vil ditt syn på deg selv også forandre seg. Du vil etterhvert oppdage at du ikke er din kropp. Du er ikke dine tanker eller følelser. Du er ikke ditt begjær eller din frykt. Dine materialistiske eiendeler representerer ikke din identitet.

Så hvem er du da?

Jeg vil ikke komme med noen forslag her og nå, men heller gi deg den gaven det er å utforske det selv. Hvilken metode eller praksis du benytter deg av, er opp til deg. Meditasjon, Yoga, Mindfulness, Qigong, lese alternative bøker, healing, coaching, snakke med noen som har starter på sin vei og vet noe om dette osv. er ulike måter å sette igang denne prosessen. 

Men tro meg, så lenge du fortsetter å gjøre de samme tingene, tenke de samme tankene, leve den samme hverdagen - vil du ikke finne svar på hvem du er eller hva som er hensikten med livet ditt. Livet vil fortsette i det samme mønsteret og "symptomene" du har på ubalanse vil bare forsterkes. Men kroppen og sinnet kommuniserer til deg og vil skrike til du lytter uansett. 

Ditt liv er en reise. Fokuset og intensjonen du har, vil påvirke hvordan du vandrer på veien din. Hvert skritt er verdifullt, hver motstand du møter er en lærdom, hvert åndedrag er en gave.

Våger du å "face" deg selv? Konfrontere deg selv? Se innover?

 

 
Hari - Om - Tat - Sat
(Betydning: Manifestert skapelse - Evig bevissthet/ånd/sjel - Alt som eksisterer - Fundamental sannhet. Altså: Den manifesterte skapelsen er en evig bevissthet i alt som eksisterer. Dette er den fundamentale sannhet.)
 
I lys og bevissthet,
Tine

 

 


Filteret som hypnotiserer deg

Ingen må praktisere yoga. Ingen behøver å granske seg selv, gå i terapi eller bedrive selvutvikling. Du kan leve et godt liv uten eller kanskje du opplever en krise iløpet av livet som setter spørsmålstegn ved alt du trodde var sant. Du kan leve et helt liv i ubevissthet om hva livet egentlig handler om, for så å innse miraklet idet du tar dine siste åndedrag. Noen mennesker uttaler i sine siste timer «Hva drev jeg på med? Hvorfor skjønte jeg ikke dette før nå?».

Forestill deg følgende. I løpet av oppveksten får du et par briller plassert på nesa helt uten at du merker det. Du blir nødt til å betrakte verden gjennom brilleglassene. Verden og tiden ser ut til å gå raskere med brillene på. Husk at du ikke aner at du eller alle andre har dette filteret. Materielle goder skinner gjennom brilleglassene og gir deg energi. Det kjennes veldig tilfredsstillende, men effekten varer ikke. Du stresser og kjemper mot tiden for å tjene nok penger til å skaffe deg disse materielle godene, men ettersom effekten av dem avtar må du hele tiden ha mer, og mer, og mer. Du føler at du ikke har noe valg. Skyskrapere er et syn for øyet og asfaltveier er det vakreste å se. Du trives med å ferdes gjennom gatene i dine dyre sko, men begynner å kjenne smerter i føtter knær, hofter og rygg etter alle kilometerne vandret i høyt tempo på asfalt. Naturen er mest i veien. Du ser noen brilleløse mennesker demonstrere i protest mot rivningen av en park, der det skal bygges parkeringsplass, men du bryr deg lite. Menneskenes kropper blir svært skarpe og tydelige gjennom brilleglassene, og derfor bruker folk mye penger og ressurser for å forbedre kroppens utseende gjennom mote, forandring av håret, sminke, negledesign, tannbleking, trening og plastisk kirurgi. På grunn av dette fokuset ser du mangler ved ditt egen utseende. Bearbeidet og ferdigprodusert mat har sterke fristende farger mens ferske grønnsaker, frukt og rent kjøtt ser grått og uappetittlig ut. Den bearbeidede maten er kjapp å lage og du spiser fort ettersom du alltid har dårlig tid. Du har kun øyeblikk av klarhet hvor du ikke haster videre, men kjenner fred, lykke og sann kjærlighet for menneskene rundt deg. Brillemenneskene kaller dette helg og ferier og sier ting som «Ah, det er dette som er livet folkens!» før de blir dratt tilbake til zombietilstanden. Ettersom nesten ingen egentlig ser klart men alltid skuer utover og fremover etter livet som tilsynelatende venter der fremme, behandler de hverandre til tider svært dårlig. Over tid tærer denne livsstilen på både kropp og psyke. Du frykter for å miste alt du har arbeidet så hardt for, men kjemper videre for å eie mer og mer ting. Noen tyr til narkotika eller alkohol for å døyve smerten over dette krevende livet. Andre får symptomer på angst, tvangstanker, depresjoner, spiseforstyrrelser osv. Konsekvensene sniker seg innpå til du helt plutselig, midt oppi alt kaoset snubler i en fortauskant! Brillene dine ramler av nesa og knuser i asfalten. Du reiser deg fortumlet opp, sjokkert og litt svimmel etter fallet. Så ser du deg omring. Endelig ser du verden klart og tydelig uten filter. Du innser hvilken løgn du har basert livet ditt på og gjenkjenner sannheten om livet slik du erfarte den som barn.

Ikke vent på at brillene dine skal falle av ved et uhell eller i dine siste timer. Sett deg ned og pust. Oppdag brillene på nesa selv og hiv dem langt avgårde! Start en indre reise hvor målet ikke er en destinasjon, men en tilstand. Oppdag hvilket mirakel det er at du har denne kroppen som puster og som du kan uttrykke deg gjennom, men innse at du ikke ER denne kroppen. Du er den som fyller kroppen med kraft og energi slik at den kan fungere. Erfar dybden av denne eksistensen. Du har DETTE livet. Det er ditt liv! Du har mulighet til å leve livet til det fulleste, i harmoni med deg selv og omverdenen. Men hvis du lar deg hypnotisere og oppsluke av den fysiske materien du er omgitt av, går du glipp av alt.

Vend fokuset innover.
Stup ned i bøker om denne utvidede virkeligheten som eksisterer uten brillefilteret. Mediter. Meld deg på et yoga- eller mindfulnesskurs. Søk på google. Still deg selv de store spørsmålene. Gjør noe!

Eller du kan fortsette å leve et helt fint liv med brillene på.
Og du vil være i godt selskap. De fleste lever med hypnitiserende brillefilter, så du vil ikke være den eneste.

Det er helt opp til deg.
Velg!






I lys, Tine





Hvorfor gidde å praktisere yoga?


Veldig godt spørsmål.
Hvis jeg i det hele tatt skal kunne gi et svar, må vi avklare definisjonen av yoga, og hva en yogapraksis faktisk er eller kan være.

Ordet yoga er et begrep fra det mange tusen år gamle språket; Sanskrit. Roten av ordet yoga er «yuj» som betyr å spenne for, å forene. Men hva forenes? Et perspektiv er å forene vår kropp, sinn og ånd/sjel. Et annet perspektiv er å forene de splittede fragmentene i oppfattelsen av oss selv. En tredje forståelse er å forene vår individuelle bevissthet med den universelle bevissthet. Javel, så hvorfor skal vi forene disse elementene?

Yoga betegnes som en fysisk, mental og spirituell praksis med opprinnelse i det gamle India. Hensikten med praksisen var å opprettholde en tilstand av permanent indre fred. For å kjenne denne varige indre freden benyttet man seg av f.eks.
- pusteøvelser
- fysiske øve
lser og stillinger
- meditasjon
[1]
- mantraer[2]
- chanting[3]

Ok, men hva er vitsen med dette omfattende arbeidet for å finne permanent indre fred?

Vel, de gamle yogiene
[4] hadde en oppfatning av at alle mennesker ønsker å leve i harmoni og balanse. I dagens samfunn antar jeg vi kaller det tilsvarende for lykke; det å være lykkelig. Hvem vil ikke være det? I det gamle India, så vel som i dagens samfunn er det svært få av oss som virkelig kjenner indre fred eller lykke.
Noen har kanskje så vidt smakt på følelsen, men den kommer og går og til tross for at vi forsøker å tviholde på den, har de færreste makt til å kontrollere den. (For det første mener jeg bestemt at de aller fleste har misforstått betydningen av disse begrepene, men det er en annen sak.) Det er mye som kommer i veien for vår opplevelse av indre fred og lykke; fattigdom, sykdom, smerte, stress, bekymringer, sorg, depresjon, angst og verst av alt; UBEVISSTHET[5]. Yogiene samler alle disse elementene innenfor én kategori; lidelse.

Yoga var redskaper for å overkomme lidelsen som sto i veien for indre fred. Målet var å kunne opprettholde denne tilstanden av fred uavhengig av ytre uforutsigbare og ukontrollerbare omstendigheter. Det er selvfølgelig visse lidelser man rent praktisk gjøre noe med, men noen situasjoner som skaper lidelse, har vi ingen makt til å endre. Når vi f.eks. mister noen vi er glad i, kan vi ikke bringe vedkommende tilbake til livet. Men mange mener til og med at de ikke kan noe for at de bekymrer seg, eller at de stresser – for de har jo så mye å gjøre!!! Dette er ikke rett forståelse. Kanskje man ikke kan gjøre noe med omstendighetene som er stressende, men stresset i seg selv DET kan vi påvirke.

Jeg skal ikke påstå at de gamle yogiene mente dette, men jeg mener i alle fall at all lidelse er et resultat av en eller annen form for ubalanse; at noe er fragmentert, splittet, adskilt, ustabilt, ikke i harmoni. Yoga er betegnelsen på teknikker og metoder som kan hjelpe med å gjenopprette balansen og gjenforene de splittede fragmentene slik at du kan ta ansvar for gjøre deg selv hel igjen (helbrede).

Jeg vil påstå helt ærlig at ALLE lever et liv med lidelse/ubalanse (i større eller mindre grad).
Derfor kan jeg se deg rett inn i øyene og si at yoga er noe for deg.

Dette vil ikke dermed si at du skal begynne med yoga, slik DU tror yoga er. Som du leste ovenfor finnes det flere ulike metoder innenfor yoga. De utfyller hverandre og bør alle praktiserer i større eller mindre grad. Det å legge beinet bak hodet eller stå på henda har egentlig INGENTING med yoga å gjøre.
Yoga handler om bevisstgjøring!


Ettersom tanker og følelser er svært flyktige og forandrer seg hele tiden, er det ofte vanskelig å være bevisst dem. Kroppen derimot, er mye mer stabil og konkret ettersom den er fysisk. Vi kan se den, ta på den, føle den, kjenne den. (Vi kjenner kroppen spesielt tydelig når den gjør vondt. Da innser vi gjerne at noe ikke er som det skal, at det altså er ubalanse som igjen er et resultat av ubevissthet) Hvis vi vil øve oss på å være bevisst, kan vi
starte med å bli oppmerksom på kroppen. Derfor blir veldig mange introdusert til yoga via de fysiske øvelsene. Det tragiske er at mange av disse menneskene blir værende ved denne fysiske praksisen fordi de tror DET er yoga. Dette fører dem ikke videre og det stagnerer prosessen. Uansett, - pusten er deretter fin å observere (pusteøvelser). Pusten er mindre fysisk, men vi kjenner den likevel tydelig og vi kan følge dens rytme for å holde fokus.

Etter hvert kan vi kanskje i større grad og oftere i hverdagen være bevisst kroppen, pusten, tankene og følelsene. Når vi blir bevisst på oss selv, vil det gi oss mulighet til å innse hva som er i ubalanse og bearbeide, helbrede og frigjøre denne ubalansen. Med tiden vil vi kanskje være i stand til å oppdage ubalansen før den har satt for dype spor, før den har forårsaket for mye smerte og lidelse.

La oss si at du en dag eller over en periode opplever å bli urettferdig behandlet. Du kjenner på følelsene men reagerer ikke utad, bare holder det for deg selv, tar deg sammen og «glemmer det hele». Du fortsetter livet som vanlig i ubevissthet men de følelsene som er knyttet til hendelsen hoper seg opp i deg. Du kjenner deg etter hvert mer og mer irritabel eller trist og motløs. Kanskje har det også begynt å manifestere seg fysisk i kroppen din som hodepine eller vond nakke, men du skjønner ikke hvorfor du har vondt og svelger to Paracet. Ubevissthet førte altså til lidelse. Hvis du da istedet praktiserer yoga (og nå vet du at det finnes mange elementer av yoga) vil du kunne bli bevisst på hva som ligger bak det dårlige humøret ditt, og smertene i hodet og nakken. Når du møter på denne sannheten i deg selv vil det ikke være unormalt å føle for å gråte, le eller skrike for den saks skyld. Du kan benytte deg av fysiske øvelser og pusteøvelser til å frigjøre den fysiske spenningen og de opphopede følelsene. Du kan meditere for å gjenopprette kontakten med den alltid tilstedeværende indre freden. Kanskje kan et mantra med et kraftfull og positiv budskap gi deg mot og styrke til å tilgi og/eller konfrontere den som har behandlet deg urettferdig. Kanskje chanting kan løfte din selvfølelse og ditt perspektiv på livet og eksistensen.Dette er et konkret eksempel på hvordan yoga kan praktiseres.

Misforstå meg rett; yoga gir ingen rask løsning på et problem. I begynnelsen krever det tålmodighet og gjentagelse. Du kan ikke ta pause fra yoga i noen uker for så å praktisere i 3 timer så det skal holde for noen uker til ;)

Jo mer stabil og jevn yogapraksis du har desto
- raskere kan du oppdage når ubalanse er iferd med å manifestere seg
- mer bevisst kan du være på hva du tenker, føler, sier og gjør
- større mulighet har du til å ta små og større valg som leder til fred, balanse og harmoni, hvilket vil påvirke dine nærmeste

Eksemplet ovenfor er en litt mindre åndelig måte å praktisere yoga på. Tidligere nevnte jeg at et perspektiv på yoga handler om å forene den individuelle bevisstheten med den universelle bevisstheten. Dette kommer jeg tilbake til i neste innlegg. Så følg med!

Som svar på spørsmålet jeg stilte i begynnelsen av innlegget: Personlig praktiserer jeg yoga for å


- gi meg selv tid alene uten teknologiske distraksjoner
- kjenne at jeg er jordet i min fysiske kropp
- avdekke ubalanse og frigjøre begrensninger i sinnet og kroppen
- kjenne hvordan jeg er forenet med alt i universet
- øve meg på å lytte til min indre stemme, magefølelsen, intuisjonen
- hjelpe kroppen å rense seg selv (detox via pusten)
- øke bevisstheten om min åndelighet (det faktum at min egentlige identitet ikke er definert av det fysiske)
- kjenne indre fred
- innse de sanneste sannhetene om livet og eksistensen
- opprettholde indre balanse slik at jeg kan stå for hvem jeg er og stå i det uforutsigbare og ukontrollerbare som skjer rundt meg
- pleie mitt indre lys slik at det kan skinne ut til alle mennesker jeg møter


Innholdet i min yogapraksis varierer. Noen dager innebærer den kun 5 minutters meditasjon. Andre ganger ruller jeg ut matta og praktiserer fysiske øvelser og pusteøvelser i alt fra 20 til 90 minutter (ofte gjennom denne nettsiden
www.myyogaonline.com). Innimellom lytter jeg til chanting på spillelista mi på spotify, og det hender at jeg gauler med! ;) Som oftest er praksisen min en blanding av flere elementer. Jeg må innrømme at det er enkelte dager hvor jeg kun har praktisert gjennom observasjon av pusten et par ganger iløpet av dagen. Dette er på en måte en «check in» for å se hvordan det står til med kroppen og psyket. Det finnes mange måter å praktisere yoga på. Det viktigste er at du finner din greie som du kjenner fungerer for deg og din hverdag.



Og aller viktigst er det at AT DU PRAKTISERER i det hele tatt.
Litt er alltid bedre enn ingenting.




Har du spørsmål om yoga eller ønsker tips/råd -bare spør!

I lys og fred

Tine



[1] Meditasjon: mentalt fokus, å roe sinnet
[2] Mantra: ord eller korte setninger som gjentas for å frigjøre sinnet
[3] Chanting: å rytmisk gjenta eller synge et mantra
[4] Yogi: betegnelsen på et menneske som praktiserer yoga
[5] Grunnen til at jeg mener ubevissthet er verst, er fordi ubevissthet kan føre til alle andre former for lidelse