Spiller det noe rolle?

(Hentet fra min gamle blogg: Skrevet 8. des. 2010)

Vi mennesker har ulike syn og oppfattelse av tro. Fra tidenes morgen har vi tilbedt ulike guder. Religioner har oppstått. Kriger har brutt ut "i våre guders navn". Det eksisterer fortsatt spenning mellom grupperinger som tror de sitter på den eneste sannhet. De mener alle andre tar feil og dermed er en trussel for grupperingens tro.

 

Jeg mener likevel at når alt kommer til alt, er vi alle skapt av samme energimateriale. Alle er vi skapt i en fysisk sammensmelting av en maskulin og en feminin kilde. Jeg tror også at vi er fylt med en nøytral kjerne av bevissthet. Energien som holder hele universet, og som konstant fornyer seg gjennom naturen (og vi er natur like mye som dyr og planter) har eksistert for evig og vil alltid eksistere gjennom øyeblikkets livsformer.

 

Opp igjennom historien har ulike kulturer, samfunn og tidsaldre valgt å kalle denne "energikilden" mange navn. Og hvorfor skal vi ikke få kalle den hva vi vil? Jordiske språk er uansett begrensende når vi ønsker å uttrykke oversanselige/åndelige opplevelser.

Jeg opplever at mennesket fortsatt er så lite opplyst at vi lar oss distrahere av form, kategorisering og vurdering. "Vi ser ikke skogen for bare trær." Når vi fortaper oss i detaljene, mister vi dimensjonen av helhet og enhet.  



Eksempelvis kan jeg lykkelig uvitende mene at de andres tro er feil. De andre tilber tross alt noe med et annet navn. De praktiserer merkelige og skremmende ritualer. Ettersom jeg er overbevist om å inneha sannheten, kan jeg se det som mitt ansvar å spre dette sannhetens budskap. I "min guds navn" er det min misjon å redde alle disse forvirrede sjeler fra fortapelsen. Men det fører verken til forsoning, forståelse eller kjærlighet og verden blir ikke et bedre sted. Dette er da virkelig en primitiv tankegang som hører fortiden til. Har ikke mennesket kommet lengre enn dette?

 

Ja, vi har ulike synspunkter, ritualer og navnevalg, men kan vi være enige om at vi alle uansett er skapt av "materiale" fra samme kilde? Noe har vi felles. Og dette "noe" gjør oss til ulike biter av samme kake. Vi er ett. Skapt av samme ingredienser fra samme oppskrift. Kakestykkene er kanskje tilsynelatende ikke helt like av utseende, men innholdet og potensialet er det samme.

 

 

Så lenge vi ikke skader noe eller noen med vår tro, spiller det da noen rolle at vi har forskjellig oppfatning?

I forsoning og kjærlighet

Tine