Er du tjukk i huet?

(Hentet fra min gamle blogg: Skrevet 19. mai 2012)

Er du tjukk i huet?

Mange av oss er det.

Med dette mener jeg at vi er overstimulert av tanker.

Vi har så mye tankevirksomhet at hodet er fullt.

Det er tjukt med tanker i hodet!!!

 

I dette vestlige samfunnet blir vi hjernevasket med en forståelse av at vi må "bli noe" for å være nyttige. Hvis ikke er vi ikke verdt noe. Derfor må vi utdanne oss gjennom å tilegne oss annenhånds kunnskap, og det forventes at all form for vekst skal skje gjennom hodet.

Tankene våre blir overstimulert i tidlig alder. Barn er ubevisst overveldet av ytre stimuli som bearbeides av tankespinn. Ungdommer som søker sin identitet er ubevisst overmannet av bekymringer og stress som fører til depresjoner, angst, smerter i hodet, skuldre, nakke og rygg. Vi propper i oss smertestillende og andre medisiner i desperat lengsel etter å lette på ubehaget. Gjennomsnittsalderen på de som lider av utbrenthet synker, og jeg lurer virkelig på hvor dette skal ende.

På skolen lærer vi å tilegne oss informasjon, analysere og kategorisere tanker. Men hvordan skal vi lære oss å håndtere følelsene våre?

 

Vi starter kanskje det voksne livet med en bachelor på cv'en. Kjempebra! Applaus! Potensielle arbeidsgivere nikker i anerkjennelse. Du har tilegnet deg kunnskap som andre har erfart og dokumentert før deg. Flott! Men kunnskap om livets smerte eller glede kan ikke tilegnes via hodet. Du kan ikke lese deg til hvordan det føles å sørge, eller hvordan det kjennes å møte sin egen angst. Livet kan ikke erfares ene og alene gjennom hodets tanker. Hensikten med livet er kanskje faktisk å erfare det.

 

Så fort det dukker opp en ubehagelig følelse, ønsker vi helst å bli kvitt den. Fort! Følelsen er vond og smertefull, så vi undertrykker den. Svelger den og later som ingenting. Problemet vi da møter på er dette:

 

Se for deg en badeball i vannet. Om du trykker den under overflaten, blir den borte. Men bare midlertidig. Før eller senere vil den sprette opp igjen et annet sted. Hvis du vil at den skal forsvinne helt, må du stikke hull på den og kjenne luften som presses ut, før den sakte kan synke til bunnen.

Akkurat sånn er det med følelsene våre også. Om vi undertrykker dem, er det bare et spørsmål om tid før de plutselig dukker opp igjen med enda større kraft. En smertefull følelse mister sin kraft kun når vi konfronterer den, tillater oss å føle den og gjerne også uttrykke den. Slik kan vi slippe lufta ut av følelsen og finne tilbake til indre fred og balanse.

 

Livets skole er mye mer krevende enn et hvilken som helst universitet. Det krever mye mer mot og styrke å tørre stå i smerte over tid, enn å ta en utdanning. Dine konfrontasjoner med mørkets smerte er verdifull erfaring som ingen kan ta ifra deg. Den som våger å kjenne på mørket, vil se lyset klarere. Disse erfaringene kan etter hvert åpenbare ditt potensiale og dine drømmer, og gi deg mot til å leve ut ditt sanne vesen.

Ikke vær "tjukk i huet"!

La tankene få en pause iblant.

Hva med å skru av tv, data, mobil og radio?

 

Kan du være i din egen stillhet?

 

Om fraværet av ytre stimuli vekker noen ubehagelige følelser som du tidligere har skjøvet under overflaten, vit at

 

"pain is a blessing in desguise".

 

i lys og smerte,

Tine