Stress er greit, eller?

Tv-reklamen for Voltarol vekket min interesse i går når jeg hørte følgende:
"Små tabletter som er enkle å svelge! Effektiv og rask smertelindring!"

Det fikk meg til å smile litt oppgitt. I mine ører blir dette som å høre:

"Små tabletter som gjør smertens årsak enkel å svelge unna. Effektiv og rask fortrengning."
 

Jeg har ingenting imot smertestillende medikamenter. Noen lider av sykdom eller lidelser som gjør at de trenger smertestillende. DET er helt forståelig. Det er vår generelle holdning til smertestillende som bekymrer meg. Fordi mange av oss lever hektiske liv med mange gjøremål, kan det virke som om stress er påkrevd og nødvendig for å oppfylle kravene. Over tid kan stress få alvorlige konsekvenser for vår helse; høyt blodtrykk, svekket imunforsvar, dårlig fordøyelse og viktigst i denne sammenhengen; muskel- og leddsmerter. Er stress blitt en akseptert folkesykdom?

Med store forventinger og krav, blir smerter som hodepine gjerne opplevd som sabotasje. Hvis vi gir etter for smerten og kanskje legger oss ned, vil dette hindre oss i å få gjort alt vi må. Det er sjelden et alternativ. Så vi svelger en Paracet, Voltarol eller Ibux og vips! Smerten forsvinner. Vi kan stresse videre. Da blir mitt spørsmål:

Hva med årsaken til smerten?
 

Smertestillende gjør oss en bjørnetjeneste: Vi slipper å reflektere over vår livstil. Vi ungår å kjenne etter hvordan vi egentlig har det. Vi driver rovdrift på på kroppen. Vi mister muligheten til å være tilstede i oss selv, og dermed går vi glipp av de små signalene kroppen gir oss. For kroppen kommuniserer alltid. Når vi er i ubalanse fysisk eller psykisk vil kroppen gi oss beskjed, men om vi ikke er bevisst eller overser signalene, setter kroppen igang med sterkere krutt! SMERTE! For det vekker fort vår oppmerksomhet. Men om vi da bare tar en tablett, vil årsaken til smerten aldri bli oppdaget og snart vil smerten komme tilbake.

Frykten for å anerkjenne smerten, er mer alvorlig enn smerten selv.

Hvis det lyser en varsellampe på dashbordet i bilen din. Ville du da overse det og kjøre videre? Da vet du at dette kan få konsekvenser på veien. De aller fleste velger å ta signalet på alvor og forsøke å finne årsaken. For det er jo fornuftig og logisk, ikkesant?

Mennesket regnes for å være en intelligent art. Vi besitter enorme menger kunnskap, blant annet om kroppen og dens funksjoner. Er det ikke åpenbart at smerte er et symptom på en mer dyptliggende ubalanse?

Nå er det på tide at vi begynner å lytte til kroppen vår, og ta de hensyn som behøves for å opprettholde god helse og en smertefri tilværelse. Om vi vil leve i en kropp uten smerter, kan den ikke behandles med raske løsninger. Hvis vi med tålmodig nysgjerrighet lærer oss å håndtere våre bekymringer og stresspregede tankemønstre, kan vi forebygge fremtidige fysiske og psykiske smerter og lidelser.

Vi kan endre den onde sirkelen i dag. Du kan velge å være tilstede og lytte innover, nå.
Det er ditt valg.

i lys,
Tine

Reach!

(Hentet fra min gamle blogg: Skrevet 23. jan. 2013)




Barn gjør det. Hvis de vil ha noe, strekker de seg etter det. De lar det ikke bli med tanken, viljen eller ønsket. Barn setter viljen ut i handling. Nøler ikke. Vurderer ikke. Bekymrer seg ikke for om de ikke klarer det. De følger impulsen og tror på at det er mulig!

Hvorfor gjør ikke vi «voksne» det samme?

De fleste av oss har en drøm. En forestilling om hvordan vi ønsker at livet skal være. Vi har kanskje en intensjon for livet vårt. Det går fint an å drømme seg bort i tanken og følelsen om dette. Og det er jo der det begynner. Med DEN følelsen.

Og så da? Kan vi ikke være like modige som barna?

Vi kan jo det! Ta et skritt i retning av det du vil. Ha med din intensjon og drømmen om hva du ønsker og strekk deg etter det.



Paulo Coelho sa en gang:

"Når du virkelig ønsker deg noe, vil hele universet arbeide for at ønsket ditt skal bli oppfylt.»

Så når vi virkelig ønsker noe i livet, er det godt mulig at vi møter på mennesker og situasjoner som vil støtte oss på veien. Jeg tror på det.

Ikke la det bli med tanken. Ikke pakk deg inn i drømmen fordi du frykter å vandre langs veien din. Du har alle redskapene i deg. Motet. Viljen. Lengselen. Du besitter kraften som trengs for å møte utfordringene. Ikke nøl. Du har hele universets støtte! !Bare ta det første steget.
Du fortjener alt det gode livet kan gi deg.

Reach for what you want.

I lys og vilje,
Tine

Tørster etter noe

(Hentet fra min gamle blogg: Skrevet 17. jan. 2013)

"A long time ago Kabir said:
'The fish is thirsty in the water, and every time I hear that, it makes me laugh.'
Water everywhere, wherever you go, you carry the well of peace with you.
Everywhere you go, you carry that treasure of joy with you.
You have to know how to drink that, have to know how to dig into that."

~ Prem Rawat ~

 

Er det ikke rart hvordan vi speider og leter etter noe eller noen
som kan gjøre oss komplett?
Merkelig hvordan vi tror at den ytre verden har ansvar for
å gjøre oss lykkelige og gi oss fred!
Trist at vi tørster etter noe som konstant er tilgjengelig for oss.

Vend fokuset innover og skattekista vil åpnebare seg.

I lys og undring,

Tine

Motstand eller mulighet?

(Hentet fra min gamle blogg: Skrevet 9. jan. 2013)


Vi mennesker har en tendens til å konkludere med at sykdom vitner om kroppens (eller psykets) svakhet. Når vi havner i vanskelige situasjoner i livet (det være seg i våre relasjoner, på jobben eller andre arenaer) anser vi oss selv ofte som et offer eller vi opplever alt som motstand. Som om universet motarbeider oss. Det trenger det ikke være.

Noen ganger gir livet oss en mulighet (forkledd som en motstand) til å bli bedre kjent med oss selv, for å finne tilbake til vår indre styrke. Så om du kjenner på en eller annen form for motstand i livet ditt, kan du gjerne bli forbanna og irritert! La det rase gjennom deg først, få det ut! Men vend deretter fokuset ditt innover i deg selv og spør "hva er det livet prøver å lære meg nå? Hva slags mulighet er tilgjengelig for meg i denne situasjonen?"

I den vakre og morsomme filmen «Evan Almighty» snakker Gud (forkledd som en servitør) med Evans kone når hun er fortvilet over familiesituasjonen sin. Hun har pøvd alt, og til og med bedt til Gud om å få familien til å bli mer knyttet sammen. Da sier Gud følgende:

«If someone asks for patience, do you think God gives them patience? Or do you think he will give them the opportunity to be patient? If they pray for courage, does he give them courage or does he give them an opportunity to be courageous? If someone prayed for their family to be closer, do you think God grant them with warm fuzzy feelings? Or does he give the opportunities to love each other??

 den vakre og morsomme filmen «Evan Almighty» snakker Gud (forkledd som en servitør) med Evans kone når hun er fortvilet over familiesituasjonen sin. Hun har pøvd alt, og til og med bedt til Gud om å få familien til å bli mer knyttet sammen. Da sier Gud følgende:

«If someone asks for patience, do you think God gives them patience? Or do you think he will give them the opportunity to be patient? If they pray for courage, does he give them courage or does he give them an opportunity to be courageous? If someone prayed for their family to be closer, do you think God grant them with warm fuzzy feelings? Or does he give the opportunities to love each other??

Nå skal jeg tillate meg å bli litt personlig. Jeg ligger med influensafeber, hoste, snørr og hodepine. Jeg har forbanna sykdommen og mitt tydeligvis elendige immunforsvar. Men hva hjelper det? Og kan det være at jeg ikke er et offer for influensaen, men at jeg har blitt gitt muligheten til å senke farten i livet mitt? At jeg nå kan benytte anledningen til å gi meg selv omsorg. Og jeg har egentlig ikke tid til å være syk engang, for jeg har forpliktelser å overholde. Men kanskje jeg nå får muligheten til å vise meg selv nok respekt til å være tydelig overfor mine forpliktelser og si «nei, dette må utsettes!»? Og på toppen av det hele, UTEN å få dårlig samvittighet. UTEN å la min selvfølelse brytes ned av tanker som "jeg strekker ikke til".

Jeg har i mitt liv vært flink og strukket meg utover mine egne grenser for andres skyld. Også har jeg irritert meg over at folk ikke tar meg seriøst og ikke respekterer meg. Jeg har til tider tillatt folk å utnytte meg pga. en lite anvendt evne til å si nei. Nå har jeg mulighet til å trene den evnen og sette meg selv og kroppens signaler først.

Tidligere har jeg bedt om styrke til å si nei og bli tydelig i min kommunikasjon med andre. Bedt innvendig om at folk skal respektere mine avgjørelser. Men jeg får ikke automatisk styrke og respekt servert rett i fanget! Kanskje jeg istedet blir servert situasjoner hvor jeg får mulighet til å bli tydelig og kommunisere mitt nei? En mulighet til å trene min styrke.

Vel vi skaper vårt liv med våre tanker og holdninger. Det tror jeg på. Så hvordan du velger å tolke situasjonene du er oppi og motstanden du møter, er faktisk opp til deg.

Men kjære, gjør deg selv en tjeneste: velg det som bygger deg opp, ikke det som bryter deg ned.

Motstand eller mulighet?
You tell me!

I lys og styrke,
Tine

Hvilke verktøy gir vi barna?

(Hentet fra min gamle blogg: Skrevet 30. des. 2012)

Bildet under er alt annet enn hyggelig.
Hvorfor ender familier ofte i situasjoner som denne?

 

Ubevissthet. Manglende evne til å være tilstede her og nå. Følelser og tanker tar overhånd og våre indre forsvarsmekanismer går til angrep for å få vår mening eller vilje igjennom. Hvorfor klarer vi ikke takle de emosjonelle og relasjonelle utfordringene i hverdagen? Vel, ingen har lært oss hvordan!!! Ingen har gitt oss verktøy for å håndtere dette. Hverken foreldrene våre eller deres foreldre hadde disse verktøyene. Så skal vi bare la denne "onde" ubevisste sirkelen fortsette å spinne i generasjon etter generasjon?

Hva om vi stoppet opp et sekund og så oss selv litt på avstand? Tok et åndedrag og innså hva som virkelig betyr noe for oss? Hva blir da viktigst? Å vinne en argumentasjon eller skape en trygg atmosfære for de små menneskene i livet vårt?

I videoen under forteller Jon Kabat-Zinn hva Mindfulness er, hva som er hensikten med metoden og hvilke effekter den har vist i vitenskapelig forskning.

Han tegner her et bilde av hvordan lærere desperat prøver å få elevene til å fokusere oppmerksomheten på undervisningen. De tyr kanskje til roping og kjefting. Vel, har de stakkars barna lært hvordan de skal være oppmerksomt tilstede? Og rent pedagogisk, lærer de dette av å bli kjeftet på?



Her forteller Kabat-Zinn om de biologiske forandringene som skapes ved hjelp av Mindfulnesstrening. Avslutningsvis kommer han med et viktig budskap som gjelder våre barn.

 

"It would be irresponsible to allow a human being to come to adulthood without at least making it available to them to learn how to tune their own instruments so that they can learn how to play it under sometimes very very challenging situations. And that that instrument would be the body. That instrument would be the heart. That that instrument would be the mind. That instrument would be relationality with others and with nature, where you would no longer see yourself as the center of the universe."

...men at universet er ditt indre sentrum.

Jeg skriver dette i lys og håp for barna våre, som trenger mer enn matte og norsk på skolen. De lærer hvordan de skal tilegne seg kunnskap utenfra; gjennom lesing og lytting. Men hva med kunnskapen som finnes i deres indre? I stillheten. I øyeblikket. Barna behøver vår hjelp til å lære hvordan de skal håndtere sine tanker og følelser. DET er hva de møter på i livet. Kjærlighetssorg. Krangel med foreldre. Mobbing. Identitetsleting. Stress, press og krav. Tap av nære og kjære. DET er hva som etterlater oss forvirrede og frustrerte når livet viser seg fra skyggesiden. Da hjelper ikke brøk eller grammatikk. Da står de aller fleste av oss skjelvende i vårt eget kaos uten kunnskap om hvordan vi skal takle tilværelsen.

Vi må gi barna våre verktøy for livet. Mindfulness. Det krever at vi ikke bare må kjenne til disse verktøyene først, men de må være en del av vår hverdag, integrert i vår livsstil. Bare gjennom egen erfaring kan vi formidle bevisst tilstedeværelse videre til andre.

Vær så snill, søk innover. Praktiser bevisst tilstedeværelse.
Ikke bare for din egen del, men også for dine barns skyld.

~ Tine ~

Hva er mindfulness?

(Hentet fra min gamle blogg: Skrevet 28. des. 2012)


Mindfulness is

Being still, beccoming aware, living fully in the present moment.

La meg ganske enkelt sitere Jon Kabat-Zinn som anses for å være Mindfulnessens far i vesten.

«Vi har en tendens til å glemme at vi tenker praktisk talt hele tiden. Den endeløse strømmen av tanker gir lite rom for indre ro. Og vi gir os selv svært lite rom for bare å være til, fordi vi kontinuerlig løper rundt og skal gjøre saker og ting. Vi handler altfor sjelden bevisst, men blir snarere drevet av tanker og impulser som strømmer gjennom hodene våre, ja enkelte ganger kommer de veltende som rene fossefall. Vi føres med av en stri tankestrøm som skyller over oss, og vi ender på steder hvor vi kanskje ikke vil, kanskje ikke engang skjønner at vi er på vei imot.

Meditasjon kan hjelpe oss ut av disse vannmassene, redde oss opp på elvebredden hvor vi kan sitte og lytte og lære for å bruke tankestrømmen til vårt eget beste i stedet for å la den herje med oss. Dette skjer ikke av seg selv. Det krever innsats, og vi kaller arbeidet med å utvikle vår evne til å være tilstede i øyeblikket for «øvelse» eller «meditasjon»
Mindfulness Training (oppmerksomt nærvær som er integrert i PUSTyoga) er en gammel buddhistisk praksis som er høyst relevant i vår tid. Mindfulness er en meditasjonsform du ikke må være buddhist for å bruke. Det handler ganske enkelt om å våkne opp og leve i harmoni med deg selv og med verden. Det betyr at vi gransker oss selv, vårt syn på verden og vår egen plass i den, og tar vare på øyeblikkets rikdom så lenge vi lever. Først og fremst handler det om å være i kontakt med øyeblikket.»
~ Utdrag fra boka «Akkurat nå» av Jon Kabat-Zinn ~ 


Kabat-Zinner professor i medisin og har utviklet meditasjonstreningen
Mindfulness Training.

Metoden er testet i vitenskapelige studier sammen med kognitiv adferdsterapi og har vist gode resultater i behandlingen av kronisk smerte og i forebygging av depresjon.

Studier ved Karolinska institutet i Stockholm har også vist effekt i arbeid med å forebygge og begrense stress.

Mye av grunnlaget for det mentale arbeidet i PUSTyoga er nettopp Mindfullnessteknikker.
Se www.pustyoga.com eller www.tinyoga.com
Tine

Hva er et chakra?

(Hentet fra min gamle blogg: Skrevet 14. des 2012)

Dette er et ord de fleste har hørt om, men som veldig få vet hva er. De aller færreste er klar over chakraenes funksjon for oss mennesker.

Sabrina Reber skriver en god forklaring på chakraer i sin bok «How to raise your vibration?"
Jeg skal oppsummere på norsk hva hun formidler. Here we go!

Hvis man skal kunne forholde seg til chakraer som en realitet, må man først anerkjenne at mennesket består av flere aspekter enn bare den fysiske kroppen og at verden består av mer enn materie. Teorien baseres på at vi har et sinn bestående av tanker og følelser. I tillegg strømmer det energi igjennom oss som ofte kalles livsenergi, prana eller chi. Den omgir oss som en aura og strømmer gjennom energisentrene i kroppen fra toppen av hodet til bunnen av ryggsøyla. Disse energisentrene kalles Chakraer, som faktisk betyr «wheel of light». De virker som kanaler for å regulere tilførselen av energi fra et universelt plan inn i vår kropp.

Hvis chakraene våre er blokkert vil dette hindre den rene livsenergien i å strømme fritt. Dette kan føre til fysisk utmattelse, depresjoner eller annen sykdom. Følelser og tanker er energi, og de passerer gjennom chakraene våre. Når vi våger å virkelig kjenne på og akseptere våre følelser og tanker, vil chakraene bearbeide dem og frigjøre den opphopede energien. Svært mange av oss unngår for enhver pris å kjenne på negative følelser, og i verste fall undertrykker dem. Å ikke bearbeide følelser er synonymt med at energien ikke bearbeides. Dette skaper blokkeringer i chakraene og kan sammenlignes med et vannrør som er tett. Energistrømmen stagnerer og kan føre til ubalanse og på sikt sykdom.

Hvert chakra er tilknyttet ett bestemt organ. Er et chakra i ubalanse vil det skape disharmoni og plager i det tilhørende organet. Sabrina Reber (og flere med henne) mener at all sykdom oppstår i energikroppen og manifesteres så i den fysiske kroppen. Altså har all sykdom sin opprinnelse i energiplanet. En sunn og frisk kropp og psyke avhenger av at alle chakraer er fininnstilte, balanserte og tillater en åpen strøm av energi.

Det er også viktig å være bevisst på hvordan vi påvirker hverandre energimessig. Vår energikropp stråler rundt vår fysiske kropp som en aura. Å være fysisk nær en person innebærer at auraene direkte influerer hverandre. Mange har kjent på kroppen hva som skjer hvis man tilbringer tid med noen som er slitne og deprimerte, ergo har blokkerte eller ubalanserte chakraer. På samme måte blir vi påvirket av mennesker som er lystige og balanserte, altså med åpne chakra-sluser. Så tilstanden til våre chakraer påvirker ikke bare oss selv, men også menneskene vi omgås.

Vi har 7 hovedchakraer som direkte påvirker vår kropp. De er lik en regnbuebro som forbinder den fysiske kroppen med vår ånd. Chakraene har fargene til regnbuen, vibrerer på ulike frekvenser og assosieres med visse egenskaper. Vårt
første chakra er rødt,
det andre er oransje,
tredje er gul, fjerde er grønn,
femte er blått,
sjette er indigo
og vårt syvende chakra er fiolett.

De tre første chakraene assosieres med jord, materie og det fysiske, mens de tre øverste relateres til himmel, ånd og intuisjon. Hjertechakra (det fjerde) forener de øvre og nedre chakraene, og ser vi dette i bibelsk symbolikk; er det hjertet/kjærligheten som forener himmel og jord.

i lys og harmoni,

Tine

Følge strømmen

(Hentet fra min gamle blogg: Skrevet 7. des. 2012)


Under denne ukens PUSTyogatime åpnet jeg en bok på en helt tilfeldig side. Teksten som dukket opp handlet om å la seg føre med av den naturlige strømmen. Trenger vi å frykte livets forandringer og tviholde på tryggheten i gamle mønstre?
 
Selvfølgelig møter vi på prøvelser og vanskelige situasjoner, og det er ikke noe galt i å kjempe for å overvinne dem. Ubalansen kommer når vi konstant er i en beredskapsinnstilling; at så fort vi aner motstand i livet står vi med knyttede never, klare til forsvar. Klare til kamp. Og hvis vi ikke opplever motsand, bruker vi gjerne energi på å bekymre oss for mulige framtidige scenarioer. Er det rart vi blir stressa, har hodepine, nakkesmerter og sliter med å sove om natta?

Så hva betyr det å la seg føre av strømmen?

(Forstå meg rett: jeg mener ikke at man skal følge strømmen ved å dilte etter samfunnets holdninger om å være som «dem», jage etter noe der fremme, og oppfylle alles forventninger.)
 
Vel, elva (livet ditt) er i bevegelse. Noen ganger buldrer og raser den avgårde, andre ganger flyter den i stille strøk. Elva kan strømme rett sånn at vi kan se langt fremover, eller den kan svinge og bukte seg helt uforutsigbart. Vi kan ikke ha kontroll over hva som møter oss langs elva (i livet). Det kan f.eks. dukke opp et fossefall som det ikke finnes noen vei utenom.

Mange frykter hva som kommer rundt neste sving og vil ha kontrollen selv. Da begynner noen å kave og bruker all energi på å svømme motstrøms. De merker raskt kraften i strømmen, blir utmattet og opplever livet som et slit. Noen døyver frykten og smerten med ulik stimuli (alkohol, smertestillende, sovemedisiner, narkotika) og mister dermed muligheten til å erfare og få innsikt av elvas bølger. Andre griper tak i elvebredden, holder seg fast og nekter å gi slipp. Kanskje trenger de en pause for å hente seg inn igjen og finne ro og trygghet i seg selv? Da er det ikke uvanlig at andre som fortsatt streifer i høyt tempo, ubevisst nedover elva, mener og synser om at det er bare å tenke eller gjøre sånn eller sånn - så blir alt bra. Eller de prøver med makt å løsne grepet ditt for å dra deg med videre. Selv om intensjonen kanskje er god, skaper dette bare mer uro og frykt.  

Det finnes også de som ikke takler det hvis elva roer seg. Vannet blir så speilblankt at de kan se seg selv i overflaten. De tør ikke møte seg selv og kjenne på stillheten, derfor kaver de videre i full fart.

Det er mye vi ikke har makt over.
Vi blir eldre.
Andre mennesker tar sine valg.
Dagen i dag kommer ikke igjen.

Det eneste vi virkelig har kontroll over er våre egne valg. Altså hvordan vi velger å forholde oss til bølgene, de buldrende strykene, fossefallet og elvas stillhet. Alltid å kjempe imot og rømme ifra det som oppleves ubehagelig eller skremmende, vil over tid slite oss ut. Men om vi bare ligger rett ut og ubevisst flyter nedover, vil dette også skape ubalanse. Noen ganger er det fint å ta en pause ved elvebredden, ta et åndedrag og kjenne stillheten.

Jeg tror mange av oss kan komme mer i kontakt med en følelse av tillit til den naturlige strømmen. Gi littegrann slipp på kontrollen. Vi kan ikke vite hva framtia bringer. Det som møter oss langs reisen kan være muligheter til å lære noe om oss selv.

Min erfaring er at når vi gir oss litt hen til elva, vil det dukke opp mennesker langs elvebredden som ønsker å hjelpe oss underveis. Men da må vi være tilstede i øyeblikket, være tilstede i livet vårt. Våge å kjenne på både de buldrende og de stille strykene. La oss føre av den naturlige strømmen som er livet. Det er nå det skjer!
...livet altså! ;)

~ Tine ~

Keep moving on

(Hentet fra min gamle blogg: Skrevet 11.nov 2012)


Dette er Emilie.

Hun setter melodi til de følelsene jeg bærer på.
Hun setter ord på de tankene jeg ikke klarer uttrykke.
Musikken hennes rører ved et sårt punkt inni hjertet,
og det føles godt.

Dette er "Moving on"
"I'm welcoming mye fear for the thousand time
Remembering how it feels to be rootless
trying to figure out the next rhyme"

"Breaking all the chains
as I keep moving forth
Bursting through my veins
but I keep holding on
An emptiness take place and it's like an endless chase
but I keep moving on"








Musikkvideoen hennes finner du her: 
Bloggen hennes: her


Jeg ønsker at vi alle kan våge å
ønske frykten velkommen,
våge å være rotløse,
sprenge grensene,
kjenne på tomheten

...but keep moving on.



Tine
 

Yoga - veien til større visdom

 (Hentet fra min gamle blogg: Skrevet 2. nov. 2012)

Denne teksten er skrevet av Alexander Skari.
Han er fysioterapeut, grunnleggeren av PUSTyoga og min lærer/mentor. I disse dager ferdigskriver han en bok om pustens hemmeligheter.
"Pust yoga er en yogaretning hvor jeg har tatt yoga tilbake til sine røtter. Yoga var opprinnelig et system for en oppvåkning. Innenfor yoga kalles dette for Samadhi. Dette er det samme som Nirvana for buddhister. Det betyr at man får tilgang til en større visdom etter hvert som man studerer og praktiserer yoga eller meditasjon. Etter vært som man finner denne roen så utvikler vår indre diamant seg gradvis og man får en større forståelse av sammenhenger. Dette er sammenhenger som må forstås og leves etter. Ofte åpnes det opp for å kunne akseptere sitt Dharma som tradisjonelt betyr veien. For meg betyr det å våge å følge sin indre veileder og indre stemme, samt å kunne gå litt utradisjonelle veier for å finne sann livsvisdom.
Dessverre har mye yoga mistet denne dimensjonen og er blitt et treningssystem uten fokus på bevissthetsarbeid eller på å tilegne seg innsikter. Det er blitt mer en fysisk treningsform for kropp enn for å utvikle sin bevissthet og visdom.

Innen alle disse østlige tradisjonene er visdom noe annet enn kunnskap. Visdom er innsikt om å forstå sammenhenger i et større perspektiv. Kunnskap oppfatter jeg som mer innsnevret på et område, for eksempel til muskulatur eller til skjelett. For meg var møtet med utdanningsvesenet et lite sjokk, da jeg ikke opplevde at man lærte å sette årsaker til sykdom ut i fra et helhetlig perspektiv.Jeg er utdannet fysioterapeut og jeg ser at mer og mer av behandlingen går på et krav om rask fiks. Det betyr at man ikke lærer seg å lytte til sin egen smerte og å prøve å forstå hva den forteller deg. Det er et paradoks at helsevesenet bruker mer og mer penger på kurativ behandling og medisiner istedenfor å gi ulike kurs innen mindfullness og PUST yoga støtte. Her vil de kunne lære seg å å ta ansvar, samt å forstå sine smerte og på sikt frigjøre seg fra dem. Det betyr ikke at man ikke skal få behandling og den kvikke fiksen, men at man prøver å bruke smerten som brekkstang til å skape endringer og leve mer i balanse med seg selv og ikke drive rovdrift.

"Pain is a blessing in disguise"

- sa Buddha.

Hvorfor prøver vi ikke å reflekter litt over hva dette betyr?

Jo det betyr at smerten er vår venn. Den forteller oss noe. Dessverre så vil de fleste av oss ikke gå inn i dette. Vi er redd for smerten og har lagd et helsevesen som i for stor grad dyrker opp under denne redselen. Alle smerter skal kureres så fort som mulig.

Dette fungerer på lik linje som å få en smertestillende tablett. Dette gir ingen innsikt eller visdom i den enkelte. Det bare frarøver dem en mulighet til å kunne forstå sammenhenger mellom det livet man lever og de sykdommer som ofte oppstår. Dette er et stort paradoks som helsemyndigheten bør gripe tak i. Det er også noe du bør reflektere litt over.

Den følgende historien om Buddha kan kanskje forklare på en enkel måte hva jeg mener er forskjellen på kunnskap og visdom. En gang kom Buddhas tilhengere til ham og sa at noen hellige menn kranglet om hva som var den rette tro. Buddha fortalte dem denne lignelsen:

Det var en gang en konge. En dag inviterte han mange blinde menn til slottet sitt, så lot han tjeneren føre inn en elefant. "Sånn er en elefant", sa han til dem og ba hver enkelt av dem å ta på den. Hver av dem undersøkte sitt område. Alle hadde sin oppfattelse av hva elefanten var. De begynte å fortelle de andre om hvordan sannheten var. Snart begynte de å krangle. En sto med øret og kalte den er kornsil. En annen ved støttannen og kalte den for en stolpe. Den tredje sto ved halen og var helt sikker på det han kjente var en malekost.

Buddha sa så at den som påstår at de har den rette sannheten, er akkurat som disse blinde mennene. Alle tror de at en liten del av elefanten var det samme som helheten.

Slik opplever jeg også dagens mange "kloke hoder" som mister noe av helheten i sitt menneskesyn. Det å ha kunnskap på et snevert område er ikke nødvendigvis visdom.

Sann visdom handler om å kunne sette ting sammen, samt det å forstå sammenhenger. Når jeg sier dette så mener jeg allikevel at vestlig helsevesen har og bidrar med mye god behandling av syke.

Men hovedfokus er på å kurere istedenfor å forebygge. Hvorfor er det slik? Under 1 % av alle de økonomiske helsemidlene blir brukt til å forebygge fremtidige helseproblemer.

Jeg opplevde i min utdannelse at man var mest opptatt av de fysiske bestanddelene og finne årsaken til sykdom i materien og på et lite område. Fokus på helhet var dessverre underprioritert.

Jeg opplevde å miste noen av årsakssammenhengene på et mer helhetlig og menneskelig plan. Fokuset er også rettet for mye på kurativ behandling, eller det å behandle folk etter at man har fått en skade eller smerte på det fysiske og mentale plan. Dette mener jeg fremdeles er en utfordring innenfor det vestlige helsevesenet. 

Derfor er PUST yoga basert på å utvikle en form for indre våkenhet og klarhet som kan gi den enkelte forståelse i sine egne livsprosesser. Først når man har hjulpet seg selv via innsikt, kan man virkelig hjelpe andre i de samme prosessene. Hvorfor?

Jo, fordi innsikt eller visdom kommer via erfaring og gjennom å reflektere, samt å kunne observere og sette ting sammen.

Et eksempel på dette er om man ha kurert sin vonde rygg med rolige puste- og yogaøvelser, som jeg gjorde tidlig i min yogakarriere. Det betyr at man har fordypet seg i seg selv for og virkelig kunne observere sammenhenger i egen kropp og deretter lært seg teknikker for å hjelpe seg selv ut av problemet. Da vil man lettere kunne kjenne igjen smerten på et tidligere tidspunkt å gjøre de tiltak som hjelper.
Jeg vil også si at kunnskap har vært en stor bidragsyter til å skape økonomisk vekst og redusere lidelse, men allikevel føler jeg at vi har mistet en dimensjon i forhold til det å kunne ivareta helheten og det enkelte menneskes verdi og mulighet til innsikt. PUST metoden er nettopp en metode for dette."

Følg vår visdomsblogg på facebook: www.facebook.com/pustyoga

~ Alexander Skari ~

Dans til øyeblikkets musikk

(Hentet fra min gamle blogg: Skrevet 17. okt. 2012)





Dette kan tolkes symbolsk på flere måter.

Jeg leser nå «Sjaman på høye hæler» av Gro- Helen Tørum (og Tove Skagestad). Det vil si jeg sluker og nyter denne boka som jeg virkelig kan anbefale

Gro-Helen ser, hører og føler elementer av virkeligheten som andre ikke forstår. Fordi folk selv ikke oppfatter denne utvidede virkeligheten, er de skeptiske og mange ser nok på Gro-Helen som gæærn! Hun danser til en musikk som de aller fleste ikke hører. Alle har ører som utruster oss med potensialet til å høre denne musikken, men ikke alle har tunet seg inn på frekvensen (la oss sammenligne med radiofrekvenser). Skepsismen baseres på frykt, rasjonell tankeanalyse og på holdningen «Jeg tror det ikke før jeg får se det!». De krever håndfaste vitenskapelig baserte bevis. Men denne tilnærmingen virker mot sin hensikt. For «du får ikke se det» med mindre du tør åpne opp bevisstheten din for muligheten for at virkeligheten rommer noe mer enn det materielle. Kritisk tankegang saboterer for dette. Den rasjonelle hjernen må vike for hjertets visdom og øyeblikkets tilstedeværelse, hvis vi skal kunne «høre musikken Gro-Helen danser til».

Jeg holder kurs i PUSTyoga og har grupper ukentlig. Mye av tiden ligger vi i avspennende stillinger på gulvet og rent fysisk skjer det ikke stort. Om noen utenforstående hadde tittet inn i yogarommet og betraktet seansen, hadde de kanskje påstått hvor latterlig det er å gå på kurs for å ligge i ro. «Det kan man jo gjøre hjemme i senga, helt gratis!» Men det som foregår på innsiden av deltagerne synes ikke utenpå. Vi danser til en musikk som kun høres om man er tilstede og overgir seg til opplevelsen av sitt indre.

Så selv om du ikke hører musikken, skal du ikke dømme de som danser! Sleng deg heller med i dansen selv, og da skal du ikke se bort ifra at musikken åpenbares for deg også.

i øyeblikkets dans,
Tine