Forestill deg følgende. I løpet av oppveksten får du et par briller plassert på nesa helt uten at du merker det. Du blir nødt til å betrakte verden gjennom brilleglassene. Verden og tiden ser ut til å gå raskere med brillene på. Husk at du ikke aner at du eller alle andre har dette filteret. Materielle goder skinner gjennom brilleglassene og gir deg energi. Det kjennes veldig tilfredsstillende, men effekten varer ikke. Du stresser og kjemper mot tiden for å tjene nok penger til å skaffe deg disse materielle godene, men ettersom effekten av dem avtar må du hele tiden ha mer, og mer, og mer. Du føler at du ikke har noe valg. Skyskrapere er et syn for øyet og asfaltveier er det vakreste å se. Du trives med å ferdes gjennom gatene i dine dyre sko, men begynner å kjenne smerter i føtter knær, hofter og rygg etter alle kilometerne vandret i høyt tempo på asfalt. Naturen er mest i veien. Du ser noen brilleløse mennesker demonstrere i protest mot rivningen av en park, der det skal bygges parkeringsplass, men du bryr deg lite. Menneskenes kropper blir svært skarpe og tydelige gjennom brilleglassene, og derfor bruker folk mye penger og ressurser for å forbedre kroppens utseende gjennom mote, forandring av håret, sminke, negledesign, tannbleking, trening og plastisk kirurgi. På grunn av dette fokuset ser du mangler ved ditt egen utseende. Bearbeidet og ferdigprodusert mat har sterke fristende farger mens ferske grønnsaker, frukt og rent kjøtt ser grått og uappetittlig ut. Den bearbeidede maten er kjapp å lage og du spiser fort ettersom du alltid har dårlig tid. Du har kun øyeblikk av klarhet hvor du ikke haster videre, men kjenner fred, lykke og sann kjærlighet for menneskene rundt deg. Brillemenneskene kaller dette helg og ferier og sier ting som «Ah, det er dette som er livet folkens!» før de blir dratt tilbake til zombietilstanden. Ettersom nesten ingen egentlig ser klart men alltid skuer utover og fremover etter livet som tilsynelatende venter der fremme, behandler de hverandre til tider svært dårlig. Over tid tærer denne livsstilen på både kropp og psyke. Du frykter for å miste alt du har arbeidet så hardt for, men kjemper videre for å eie mer og mer ting. Noen tyr til narkotika eller alkohol for å døyve smerten over dette krevende livet. Andre får symptomer på angst, tvangstanker, depresjoner, spiseforstyrrelser osv. Konsekvensene sniker seg innpå til du helt plutselig, midt oppi alt kaoset snubler i en fortauskant! Brillene dine ramler av nesa og knuser i asfalten. Du reiser deg fortumlet opp, sjokkert og litt svimmel etter fallet. Så ser du deg omring. Endelig ser du verden klart og tydelig uten filter. Du innser hvilken løgn du har basert livet ditt på og gjenkjenner sannheten om livet slik du erfarte den som barn.
Ikke vent på at brillene dine skal falle av ved et uhell eller i dine siste timer. Sett deg ned og pust. Oppdag brillene på nesa selv og hiv dem langt avgårde! Start en indre reise hvor målet ikke er en destinasjon, men en tilstand. Oppdag hvilket mirakel det er at du har denne kroppen som puster og som du kan uttrykke deg gjennom, men innse at du ikke ER denne kroppen. Du er den som fyller kroppen med kraft og energi slik at den kan fungere. Erfar dybden av denne eksistensen. Du har DETTE livet. Det er ditt liv! Du har mulighet til å leve livet til det fulleste, i harmoni med deg selv og omverdenen. Men hvis du lar deg hypnotisere og oppsluke av den fysiske materien du er omgitt av, går du glipp av alt.
Vend fokuset innover.
Stup ned i bøker om denne utvidede virkeligheten som eksisterer uten brillefilteret. Mediter. Meld deg på et yoga- eller mindfulnesskurs. Søk på google. Still deg selv de store spørsmålene. Gjør noe!
Eller du kan fortsette å leve et helt fint liv med brillene på.
Og du vil være i godt selskap. De fleste lever med hypnitiserende brillefilter, så du vil ikke være den eneste.
Det er helt opp til deg.
Velg!
I lys, Tine
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
"Tenke sjæl og mene, måtte stå for det du sa"