Barn gjør det. Hvis de vil ha noe, strekker de seg etter det. De lar det ikke bli med tanken, viljen eller ønsket. Barn setter viljen ut i handling. Nøler ikke. Vurderer ikke. Bekymrer seg ikke for om de ikke klarer det. De følger impulsen og tror på at det er mulig!
Hvorfor gjør ikke vi «voksne» det samme?
De fleste av oss har en drøm. En forestilling om hvordan vi ønsker at livet skal være. Vi har kanskje en intensjon for livet vårt. Det går fint an å drømme seg bort i tanken og følelsen om dette. Og det er jo der det begynner. Med DEN følelsen.
Og så da? Kan vi ikke være like modige som barna?
Vi kan jo det! Ta et skritt i retning av det du vil. Ha med din intensjon og drømmen om hva du ønsker og strekk deg etter det.
Paulo Coelho sa en gang:
"Når du virkelig ønsker deg noe, vil hele universet arbeide for at ønsket ditt skal bli oppfylt.»Så når vi virkelig ønsker noe i livet, er det godt mulig at vi møter på mennesker og situasjoner som vil støtte oss på veien. Jeg tror på det.
Ikke la det bli med tanken. Ikke pakk deg inn i drømmen fordi du frykter å vandre langs veien din. Du har alle redskapene i deg. Motet. Viljen. Lengselen. Du besitter kraften som trengs for å møte utfordringene. Ikke nøl. Du har hele universets støtte! !Bare ta det første steget.
Du fortjener alt det gode livet kan gi deg.
Reach for what you want.
I lys og vilje,
Tine
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
"Tenke sjæl og mene, måtte stå for det du sa"