Når jeg overgir meg

(Hentet fra min gamle blogg: Skrevet 2. okt. 2012)


"The foot feels the foot when it feels the ground."

~ Buddha ~
 
 
Ja, og dette er noe av prinsippet i PUSTyoga også. Kroppen kjenner kroppen når kroppen kjenner gulvet. Derfor starter alle PUSTyoga-timer med at vi ligger med ryggen hvilende mot gulvet.

De aller fleste av oss lever hektiske liv med mange gjøremål i løpet av dagen. Kroppen bruker massevis av energi for å bære oss rundt. Musklene er aktivert, og hvis vi har mye å gjøre, er det spesielt skuldre, nakke, korsrygg og hofter som er utsatt for spenninger. Og når solen omsider vender nesa mot horisonten og månen overtar himmelen, kan vi endelig slenge beina på sofaen og slappe av, ...eller? Er kroppen din egentlig helt avslappet? Hva med hodet ditt? Sinnet. Tankene. Hvis jeg ikke tar feil, er du fortsatt travelt opptatt i topplokket. Tv?en er på, du har kanskje en data på fanget og du stimuleres fortsatt. Kan kroppen din egentlig lande og gi fullstendig slipp når hodet svirrer?

Vel, jeg tror iallfall ikke det.

Derfor praktiserer jeg PUSTyoga. For når jeg legger meg ned med ryggen på matta og lukker øynene, er alt jeg kan høre - min egen pust. Og alt jeg kan oppleve er min egen kropp som møter gulvet. Og i dette møtet mellom ryggen og gulvet, kan jeg med et oppmerksomt nærvær kjenne kroppen min. Og det er DA jeg oppdager at jeg ikke har slappet av! Jeg overgir meg til underlaget og jeg kan kjenne at jorda støtter meg. Moder Jord bærer meg. DA kan jeg tillate alle musklene og alle tankene å gi slipp.

Kroppen kjenner kroppen, når kroppen overgir seg til jorda i et oppmerksomt nærvær.

i lys og bevissthet

~ Tine ~