"Lev her og nå. Lev i tråd med ditt indre kompass og utviklingen av din sjel. Tilgi deg selv for dine feil og tilgi andre for deres feil. Pust inn din styrke til å gå din indre vei, til å følge ditt Dharma. Prøv PUST yoga og få økt forståelse for hvem du er og finn krefter til å gå veien."
Det er noe som sitrer
mange tanker og forundringer
er i sving
holder på å skape ord og budskap
men jeg vet ingenting om det
bare at det sitrer i meg
Mange følelser og fornemmelser
svevet rundt
flyter sammen og danner innsikter
men jeg aner det ikke enda
bare at det sitrer i meg
Mange inntrykk og speilbilder
under bearbeiding
som vil uttrykkes av bevegelser
snart vil alt i meg blomstre
i en dansende eksplosjon
av alt jeg er
for jeg kjenner at det sitrer i meg
Jeg har en indre "krig" i disse dager. Vel denne krigen har vel herjet litt mer eller mindre i lang tid.
Det er som en boksekamp inni meg. I høyre hjørne har vi Mr. Ambition! Han er sterk, kraftig og har har få tap på lista si, for å si det sånn. Han vil mye og med sin harde disiplin ofrer han nesten alt for å oppnå det. Til tider kan han bli litt besatt i sin kamp for å oppnå det han strever etter. Da tenker han ikke på annet enn strategier og planlegger stadig sitt neste steg.
I venstre hjørne finner vi utfordreren Mrs. Surrender. Hun er trygg, laidback og intuisjonen hennes slår aldri feil. Hun har en sterk tillit til Universet og vet at alt som er ment å skulle skje, vil skje. Noen ganger er hun nok litt for avslappet og tror at hele verden vil sørge for at hennes drøm oppfylles. Da har hun en tendens til å overlate litt vel mye til tilfeldighetene.
Så, to sterke kandidater her altså. Hvem ville du satsa penger på?
Mr. Ambition antar jeg.... Vel det har jeg også gjort i mange år. Og jada, jeg har hatt god bruk for ham. Vi har oppnådd mye sammen. Ulempen er at han tapper meg for krefter! En annen pussig greie er at de tingene vi strever etter (jeg og Mr. Ambition altså) har en tendens til å bli vanskeligere å oppnå! Kanskje fordi vi blir FOR IVRIG?
“As soon as you stop wanting something, you get it.”
― Andy Warhol
Jeg har tilbrakt tid med Mrs. Surrender også. Hun hjelper meg å stole på at alt vil ordne seg, spesielt de gangene jeg er engstelig eller bekymrer meg. Men for mye av henne gjør at jeg liksom havner i baksetet, lar meg føre av tilfeldighetene og nesten mister retningsfølelsen.
Yes! Så disse motsetningene av noen motstandere har kjempet noen runder i ringen. Og det står ganske likt. Jeg tror selvfølgelig ikke at en av dem bør vinne. Det er ikke egentlig poenget, for ingen av dem kan alene gi meg alt jeg trenger. Men det er her jeg står. I midten av ringen. Imellom dem. Jeg klør meg i hodet og lurer fælt på hvordan jeg skal prioritere deres styrker. Jeg har drømmer og ambisjoner. Jeg kjenner en sterk vilje som drar meg i enkelte retninger, ting jeg vil. Men samtidig vet jeg at å ville noe for sterkt, bare skaper ubalanse. Men hva med viljen og drømmene hvis jeg overgir alt til tilfeldighetene? Når skal jeg la Mr. Ambition kjøre på? Og når skal jeg gi slipp på kontrollen med Mrs. Surrender?
Dette er noe å utforske i yoga. Finne balansen. Her kan foreningen mellom de to bli en fantastisk syntese.
Dette må være verdens mest spennende boksekamp! ;)
"Engler er kjærlighet i bevegelse. Som aldri stopper, som kjemper for å vokse, som er hinsides godt og vondt. Kjærligheten som fortærer alt, som ødelegger alt, som tilgir alt. Englene er laget av denne kjærligheten, samtidig som de er kjærlighetens budbringere."
- utdrag fra "Valkyriene"
Paolo Coelho får sagt det. De som har lest en eller flere av hans bøker kan bekrefte at han har maaaange tankevekkere pakket inn i nydelige ord og vendinger. Han er ikke bare forfatter, men en filosof og en drømmer. Coelho er et menneske som mer eller mindre har funnet sin vei i livet, sitt Dharma, sin hensikt. Det betyr ikke at han nå vil klappe seg selv på skulderen, slenge seg ned på soffan og være selvtilfreds. "Jeg fant min hensikt. My work is done!" Nei nei nei. Det er jo nettopp når man innser hva man kan bidra med her i verden, at "arbeidet" kan begynne!
Først trenger vi å oppdage hva som gir mening og glede i oss selv. Legg merke til hva som faller seg naturlig for deg, som du har talent for. Bli bevisst på hva du gjør som ikke tapper deg fullstendig for energi, men istedet GIR energi. Kanskje dette er den måten du kan spre lys i verden? Kanskje dette er din vei.
Verden blir kanskje et bedre sted når flere og flere mennesker følger sin drøm og er fornøyd med livet sitt? De som lever med mennesker som er utilfreds med livet, sprer sjelden rundt seg med glede og kjærlighet iallefall.
Og om du ikke vet hva som gir deg mening eller glede, hva som faller deg naturlig og hva som gir deg energi... vel så legg deg ned i stillhet, eller bli med på et PUSTyogakurs! I ditt indre dyp, finnes en altomfattende ro og visdom. Der vil svaret på alle disse spørsmålene ligge å vente på deg.
Kjærligheten som Coelho snakker om, den universelle kjærligheten som kjemper for å vokse, kan du uttrykke gjennom din vei. Og det er bare DU som kjenner din hensikt.
" Planeten har reservert visse steder for seg selv. Den ber oss om å forlate dem. På ulike steder, uten de millioner av livsformer som ellers lever på dens overflate, kan jorden være alene. Den trenger også ensomhet, for den forsøker å forstå seg selv. "
" All bevegelse har behov for hvile innimellom. Han visste at hvis han fortsatte på denne måten, ville ingenting i livet hans vare lenge. Han hadde begynt å forstå hva J. mente med at menneskene ender med å
ødelegge det de elsker høyest. "
- Paulo Coelho -
Er det mulig at vi mennesker også trenger ensomhet for å forstå oss selv?
Med all fokus "der ute" på aktiviteter, jobb, tv, nettet og alle andre - hvordan skal vi finne oss selv oppi alt sammen?
Det er jo flott å elske jobben, derfor bruke mye tid på den.
Flott å elske sosiale tilstelninger, derfor bruke mye tid på det.
Flott å elske sin hobby, derfor bruke mye tid på den.
Men hva skjer hvis vi brenner lyset i begge ender? Det kan komme til et punkt hvor kroppen og sinnet, tyr til drastiske tiltak for å få oppmerksomhet. Utbrenthet. Utmattelsessyndrom. Depresjon. Kroniske muskelsmerter. Er vi da i stand til å nyte det vi elsker mest? Kanskje vi rissikerer å ødelegge for oss selv...ubevisst.
All bevegelse har behov for hvile innimellom; hvordan hviler du?
Jorden trenger ensomhet, for den forsøker å forstå seg selv, gjør du?
Under en av denne ukens PUSTyogatimer åpnet jeg denne boka på en tilfeldig side. Dette skulle bli kveldens tema, og jeg overlot det til "tilfeldighetene", eller som jeg liker å kalle det; Universet.
på side 108 sto følgende:
Utilfredheten vekker oss
"Vi er alle fanget i denne paradoksale brytekampen mellom hvordan vi er nå, og hvordan vi føler at vi kunne ha vært. Vi har en fornemmelse og et instinkt når det gjelder hvordan vi kan vokse, og samtidig opplever vi hvem vi er akkurat nå. Vi har et instinkt i retning av å utvikle oss. På samme måte som om noen skulle forsøke å kvele oss for så å slippe taket slik at livskraften eksploderer og vi igjen kan puste fritt, eier vi også en kraftfull trang til å frigjøre oss fra denne kvelningsfornemmelsen det medfører å være mindre enn vi egentlig er.
Det finnes en naturlig dynamikk i oss som forsøker å å frigjøre oss fra alt som holder oss fanget, ikke bare fra ytre misledere, men også fram våre egne begrensede følelser, holdninger og tanker. Dette er oppvåkningens og selvforbedringens kraft. Det er en utilfredshet som driver oss inn i et refleksjonens rom, der vi vet at vi ikke bare kan fortsette å være på den måten vi er. Vi må forandre oss."
PUSTyogiene på kurset reflekterte litt rundt hva som traff dem i denne teksten. Det ble nevnt utilfredsheten omring å aldri bli fornøyd i livet. Å stadig sette igang nye prosjekter i håp om at "bare jeg blir ferdig med dette så blir jeg fornøyd." At denne utilfredsheten er både en drivkraft til produktivitet, men også en begrensning i å nyte livet slik det er og være fornøyd med mindre.
Altså mindre penger og ting, færre prosjekter og bekymringer. Noen påpekte utilfredsheten med at hvordan man er skaper irritasjon hos en selv imøte med hvordan andre er.
Noen som har noe tanker eller refleksjoner omkring dette temaet?
En av tre kvinner på planeten vilbli voldtatteller slåtti hennes levetid.
En milliard krenkede kvinner er en grusomhet.
En milliard dansende kvinner er en revolusjon.
One Billion rising er en global bevegelse for å stoppe vold mot kvinner og jenter.
14 februar 2013, inviteres 1 milliardkvinner og de somelsker dem til å gå ut, danse,RISEUP,og kreveen slutt pådenne volden.
Eve Ensler er forfatter, dramatiker, artist og aktivist. Hun har skrevet "The Vaginal Monologues" som har blitt utgitt på 48 språk og oppført i over 140 land. Hennes siste arbeid "I Am an Emotional Creature: The Secret Life Of Girls Around The World" ble utgitt i bokform og toppet New York Times best selger liste.
Eve legger det frem slik:
"One Billion rising is like a Feminist Tsunami. An energetic rearrangement of our universal chemistry. The biggest volounteer action, maybe ever, of women across the planet. A collective remembering of who we are and a calling back of our authentisity. A world dance shaking up our original energy and wisdom. 177 countries have allready signed up. We have no idea what can and will happen when one billion women, and all the men who love them, dance on the earth, on the floor of Mother Earth on the same day. One Billion Rising. I have been thinking about the word "rising".
To rise is to stand up, ascend,
get higher,
grow larger,
be buildt,
appear in the sky,
be resurrected,
stand upward,
intensify emotionally,
grow louder,
swell,
rebell or riot,
that we will not remain unseen,
that we will not be held back or held down!"
One Billion Rising
A global strike
An invitation to dance
A call to men and women to refuse to participate in the status quo until rape and rape culture ends
An act of solidarity, demonstrating to women the commonality of their struggles and their power in numbers
A refusal to accept violence against women and girls as a given
A new time and a new way of being
