La meg se hvor modig du er!

Jeg er til tider redd for å ta for mye plass. Er det en sånn norsk greie? Eller er det bare meg?

Vi skal liksom ikke gjøre noe særlig ut av oss i det offentlige rom, helst ikke si noe med mindre det er svært nødvendig. Skal ikke tro vi har noe å bidra med, skal ikke tro vi kan no. Aller best er det om vi følger retningslinjene, nikker og smiler men ikke engasjerer oss 
mer enn det. Må ikke finne på å komme med innspill eller konstruktiv refleksjon!

Vel jeg mener at jeg har noe å bidra med! Jeg engasjerer meg i det jeg interesserer meg for
og har innspill og refleksjoner som jeg tror er verdt å belyse. Så jeg åpner munnen min og
uttrykker meg, men sitter lett igjen med en følelse av at jeg har sagt for mye, vært overdrevent
engasjert eller tatt for mye plass, at jeg har oppført meg som en nerd ettersom jeg faktisk har
spandert litt tid på å tenke over livet.

Det rare er egentlig at jeg innerst inne ikke synes jeg har tatt for stor plass, for jeg dominerer ikke
samtalen. Jeg er veldig nysgjerrig, stiller spørsmål selv og lytter virkelig når andre vil si noe. Det
er vel heller det at enkelte simpelthen er så mye mindre engasjert enn meg. Når de får et spørsmål er de enten stille, eller de trekker på skuldrene, smiler og sier forsiktig "vet ikke jeg..har egentlig ikke tenkt noe over det."

JEG har tenkt over det, og er ikke redd for å fortelle hva jeg har tenkt. Men det er sikkert ikke alle
som synes at jeg tar for mye plass...Kanskje nesten ingen for alt jeg vet. Det sitter vel mest i hodet mitt. Så da får jeg la hodet få en pause og tenke litt med hjertet istedet.

Og hvis jeg er helt stille og lytter så kan jeg kjenne hjertet mitt hviske "Hvorfor skal du begrense
ditt indre lys? La det skinne!"

Hvis noen synes at jeg lyser for sterkt, er det kanskje fordi deres eget lys ikke skinner så sterkt
som de selv skulle ønske...? Hm...

Ikke misforstå meg; jeg er ikke ute etter å blende noen. Jeg vil bare være den jeg er! Hihi... Og det krever nok at jeg er litt modig, og drite langt i hva andre kanskje eller kanskje ikke måtte mene.

 Så jeg sier som Sara Berailles:

"I Wonder what would happen if you say what you wanna say, and let the words fall out honestly. I wanna see you be brave!"

 I lys, Tine