Lyset / Himmelen

En dag mens jeg ruslet gjennom Øvrebyens gater møtte jeg en eldre mann som ba om hjelp til å finne frem til en adresse. Jeg hjalp ham så godt jeg kunne. Deretter stirret han meg intenst inn i øynene og sa noe sånt som "Tusen takk for hjelpen. Da ønsker jeg deg en god dag og måtte herrens velsignelse være med deg. Måtte du ta imot Jesus som din frelser, tilgis dine synder og komme til ham i himmelen...for du vil vel til himmelen?" Han holdt blikket i forventning om responsen min. Jeg ble ganske sjokkert over hans uventede ønsker og bønner for min skjebne, men jeg svarte vennlig "Takk, men jeg er allerede i himmelen. Himmelen er her." Jeg la hånden mot hjertet mitt og smilte til ham. Han så forvirret på meg før han tok farvel og gikk.

Dette møtet fikk meg til å tenke. Jeg synes det er så trist hvordan noen mennesker baserer sin tro på at det gudommelige er noe som kun eksisterer "der ute". At denne guden dømmer oss til å få et liv etter døden basert på om vi erkjenner vår underdanighet. At vi må be om tillatelse til å slippe inn i et såkalt himmelrike og gjøre oss fortjent til dette, er en usannhet etter min mening.

Min tro har et helt annet grunnlag. Så vidt jeg vet (i mitt innerste indre) er jeg et gudommelig vesen, som har en fysiske menneskelig erfaring her på jorda. Min sjel er et fragment av den gudommelige kraften som opprettholder alt liv i dette universet, som vi alle er en del av. Sjelen eksisterte lenge før dette jordiske livet startet i akkurat denne kroppen. Sjelen vil vedvare å eksistere når denne kroppen ikke lenger er i stand til å "huse meg". 

Denne såkalte himmelen som de religiøse omtaler -er vårt hjem; der vi hører til. Himmelen er dette lyset og denne kraften vi omfavnes av og smelter sammen med uten kroppen. Vår sjel er en gnist av dette lyset, derfor bærer vi det med oss -alltid. VI ER dette lyset. Derfor har vi himmelen i oss til enhver tid. Det er ingen tvil i mitt hjerte om at vi returnerer til dette lyset når døden åpner døren til "den andre siden". 

Der er ingen grunn til å leve i frykt for om vi fortjener å få evig liv. Det finnes ingen ende på liv. Liv er energi - og energi kan hverken skapes eller forsvinne, men kun gå fra en form til en annen. Til og med vitenskapen støtter denne teorien. Kropp er form. Et skall. En innpakning. Glem ikke innholdet i formen. La din indre sjelegnist skinne med stolthet.

I lys, Tine

Privat bilde. Modell: Felin "den stolte"